Å oppdra barn på plantebasert kost

God søndag! Dette er et innlegg jeg har skrevet litt på gjennom sommeren, ettersom det har vært en del saker i media om veganske barn og vegansk oppdragelse. Egentlig hadde jeg ikke tenkt å skrive så mye om dette, men da jeg først begynte å skrive så begynte liksom tankene å fly rundt mange forskjellige temaer. Dette stikker dypere enn bare kosthold, det handler om livssyn og om barneoppdragelse. Store temaer som ikke får plass i et lite blogginnlegg. Men jeg deler ihvertfall noen av mine tanker om dette med dere her.

Selv får jeg såklart spørsmål om jeg/vi kommer til å oppdra eventuelle framtidige barn helt vegetarisk eller ikke. For å være ærlig er dette for fjernt og langt fram i tid til at jeg har tenkt så mye på det, og det er nok noe vi finner ut av hvis/når den tid kommer.

Jeg har blandede følelser når det gjelder å oppdra barn vegansk. På den ene siden forstår jeg at man såklart ønsker å oppdra barna sine etter det livssynet man har. Ja, veganisme er et livssyn. Det handler om mye mer enn bare mat og kosthold. Kristne foreldre ønsker som oftest å oppdra sine barn kristent, da er det ikke noe rart at veganske foreldre ønsker å oppdra sine barn vegansk. Man ønsker jo å lære barna sine det man tror er rett og riktig. For min del ville det vært veldig rart å tilberede kjøtt til familien min.

På den andre siden synes jeg egentlig ikke noe om å prakke sin religion eller sitt livssyn på barna. Barn skal selv få lov til å velge når de er store nok til det. Derfor har jeg ikke noe til overs for foreldre som overbeviser barna sine om at det kun finnes én sannhet, uansett hvilken «sannhet» dette er. Men kanskje det er OK at barna vokser opp som veggiser, og heller kan velge å spise kjøtt når de blir eldre?

Personlig tenker jeg også at hvis jeg får barn har jeg ikke lyst til å gjøre en ekstra stor innsats for at barna skal skille seg ut, ved å for eksempel alltid måtte ha med egen mat osv. Samtidig tror jeg at barn aksepterer slikt mye bedre enn voksne. Det er jo vi voksne som skaper fordommer, eller hva? Jeg tror kanskje det vanskeligste med å oppdra barn vegetarisk er fordommene og uvitenheten fra andre voksne. Noen blir jo provosert bare av å måtte spise middag sammen med en veggis, det er nesten så de føler seg angrepet fordi noen velger vegetarretten. Jeg har selv opplevd noen ubehagelige episoder i denne sammenheng.

Et vegansk eller vegetarisk kosthold trenger ikke å være skadelig for barn. Mange tror at barn ikke bør oppdras vegetarisk fordi de kan ta skade av det. Dette stemmer ikke, forutsatt at kostholdet er satt sammen riktig. Det vil si at hvis du skal oppdra barna dine på et annerledes kosthold, uansett om det er pga. allergi eller livssyn, så må du sette deg inn i hva dette innebærer. Helsedirektoratet sier at: «godt sammensatt vegetarkost kan dekke behovet for næringsstoffer for barn i alle aldre». Samtidig påpeker de at: «​vegankost til barn krever gode kunnskaper om mat og næringsstoffer og grundig planlegging». Sitater hentet i juli 2016 fra Barn og vegetarkost som du finner her. 

Noen argumenterer med at hvis kostholdet forutsetter bruk av kosttilskudd så må det være noe galt. Men visste du at alle nyfødte barn i Norge får kosttilskudd? Og at alle småbarn anbefales kosttilskudd? Og det på et såkalt vanlig, norsk kosthold. Tran eller vitamin D-dråper anbefales til alle barn fra 4-ukers alder for å dekke behovet for vitamin D. Dette er særlig viktig for barn av ikke-vestlige innvandrere, som derfor får tilbud om gratis vitamin D på helsestasjonen. Alle nyfødte får en sprøyte med vitamin K forebyggende mot blødning. Gravide anbefales forøvrig tilskudd av folat før og under graviditet. Vi bør alle ta vitamin D i vinterhalvåret, hvis ikke vi spiser mye fisk.

Det som kanskje provoserer meg mest når det gjelder debatten rundt veganske foreldre og vegetarisk oppdragelse er beskyldningene om at foreldrene oppdrar barna usunt. Hva med alle dem som oppdrar barna sine til en fremtid med overvekt, fedme og høyere risiko for livsstilssykdommer? Disse blir ikke hengt ut med store overskrifter i nettavisene. «Mor tok med overvektig sønn på MacDonalds», «Foreldre gav barna brus hver dag, fikk diabetes type 2», det leser vi liksom ikke om. Nå setter jeg det såklart litt på spissen, men har jeg ikke et poeng?

Om ikke annet, så kan kanskje vegetarisk kosthold være bra for barn? Ihvertfall hvis det inneholder masse grønnsaker, frukt, fullkorn, nøtter, bønner og linser, gode fettkilder og gode proteinkilder; «Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt,
hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert
vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under
svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for
idrettsutøvere». Kilde: Helsedirektoratet, hentet i juli 2016.

Et vegansk kosthold er ikke automatisk sunt eller usunt. Akkurat som at et kosthold med kjøtt ikke automatisk er sunt eller usunt for kroppen. Det er helheten i kostholdet som teller! Når du og barna dine har et annerledes kosthold, enten pga. livssyn eller andre ting, så må dere sette dere inn i hva det vil si. Hva dere må få i dere for å dekke grunnleggende behov og oppnå god helse. En ansvarlig veganer vil sørge for at barna får tilskudd av både B12 og vitamin D. En ansvarlig kjøtteter som oppdrar barn på et kosthold med lite fisk (og det gjelder vel en del, eller hva?) vil sørge for tilskudd av vitamin D og omega-3. Det jeg vil frem til er vel egentlig at det er ikke det veganske livssynet i seg selv som kan være skadelig, men mangel på kunnskap om kosthold og helse.

Som dere sikkert skjønner har jeg litt blandede følelser for dette. På den ene siden ser jeg på det som en selvfølge at man ønsker å overføre sin tro og sitt livssyn til barna sine. Og at man såklart bare ønsker å gjøre det man selv tror er best for sine barn. På den andre siden har jeg veldig mye imot å prakke sitt livssyn over på andre, eller å oppdra barn til å tro at det kun finnes én sannhet – i en verden hvor vi er så forskjellige og tror på så mye rart. For min del er det nok bare fremtiden som vil vise om mine barn blir veggiser fra de er små eller ikke. Jeg vet ikke en gang om jeg er veggis i fremtiden, eller om jeg har gått all the way og blitt veganer, eller kanskje begynt å spise fisk igjen.

Hva synes du, er det greit å overføre sitt livssyn eller sin overbevisning om kosthold til barna sine? Eller skal man la dem spise «litt av alt», og så kan de heller velge selv når de blir eldre?

PS: Vil du lese mer om temaet?
Hvis dere vil lese om en liten, vegansk familie så anbefaler jeg Ragnhild Nordrum sin blogg.
HePla ved lege Lars T. Fadnes har skrevet noen kostråd for veganske og vegetariske barn som du finner her. Disse rådene er saklige og gode, synes jeg.
Helsedirektoratet har skrevet om barn og vegetarkost her.
Helsedirektoratet har skrevet om kosttilskudd til barn her.
Svenske Livsmedelsverket har skrevet om vegetarisk mat til barn her.
The Guardian har intervjuet veganske foreldre, veldig interessant. Les hele saken her.  
«Slik overlever småbarnsfamilien uten kjøtt- og melkeprodukter», TV2.

All maten som det er bilde av i dette innlegget er vegansk btw!