Hjelp! Min datter/kjæreste/venn har blitt veggis!

Hva gjør du når en av dine kjære går over til den grønne siden? Jeg møter ofte folk som har en søster, venn, sønn eller kjæreste som har blitt veggis, og lurer fælt på hva de skal gjøre. Noen mener at det er teit, bare en periode, det kommer sikkert til å gå over så fort vedkommende blir sulten. Andre er oppriktig bekymret for helsa til den som har valgt å endre livsstil. Jeg var selv 17 år da jeg sluttet å spise kjøtt, og hadde nok av bekymrede mennesker rundt meg. Alt fra familie til venner og helsepersonell. Heldigvis har det gått helt greit med meg. Nå er jeg en erfaren veggis med en del kunnskap om mat og kosthold, så nå er jeg ofte en som gir råd til andre. Her tenkte jeg å summere opp litt av spørsmålene jeg ofte får, og gi dere noen råd. Håper det kan hjelpe!

Til deg som har litt mindre problemer og bare får en veggis som middagsgjest; les gjerne mitt innlegg «Hjelp, jeg får en vegetarianer på besøk»!

La oss si at du har en tenåringsdatter som har bestemt seg for å bli vegetarianer fordi hun har sett en forferdelig dokumentar på Netflix. Du kan bytte ut «tenåringsdatter» med hvem som helst, men her bruker jeg en slags personas for enkelthets skyld, og fordi jeg selv var noens tenåringsdatter da jeg ble veggis.

For det første: vær STOLT av dattera di! Vær stolt av at hun har styrke og mot til å ta sine egne valg, til å gå mot strømmen, til å gjøre noe hun tror på. Kanskje hun har kuttet ut kjøtt av hensyn til miljø eller dyrevelferd? Isåfall bør du oppmuntre henne og være temmelig fornøyd med å ha oppdratt en empatisk og hensynsfull datter, som bryr seg om naturen, miljøet og andre levende vesner.

Det kan være vanskelig å være den som er annerledes. Hun vil sannsynligvis støte på noen ubehagelige situasjoner i sosiale settinger. Det vil alltid være en eller annen idiot som synes det er morro å holde burgeren sin foran ansiktet til veggisen. Eller et familiemedlem som mener vegetarmat bare er noe tull og umulig kan smake godt. Kanskje dere møter en lege eller lærer som er bekymret for kostens ernæringsmessige verdi. Her har du mulighet til å være en god støtteperson! Bortsett fra et litt oppgitt sukk den første dagen så har mine foreldre alltid støttet meg 100% i mitt valg, og det har betydd utrolig mye for meg.

Hvis du er bekymret, så hør på hva Helsedirektoratet sier om vegetarisk kosthold: 
«Godt sammensatt vegetarkost er ernæringsmessig fullverdig og kan ha
positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere
sykdommer. (…) Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt,
hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert
vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under
svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for
idrettsutøvere».

Det er altså bare å slappe av og puste ut. Med et par forholdsregler kommer dette til å gå helt fint. Les mer om hva Helsedirektoratet sier om vegetarkost her. 

En ting som bør avklares er om dattera di er pescetarianer, lakto-ovo-vegetarianer, eller om hun har gått all the way og blitt veganer. Det finnes nemlig litt forskjellige typer vegetarkost. Spiser hun fisk så er hun ikke vegetarianer, da er hun pescetarianer. Mange begynner nok slik, og spiser gradvis mer og mer plantebasert. Det kan virke litt tungvint med disse definisjonene, men tro meg: det er så kjipt å være vegetarianer og bli servert fisk, fordi noen tror vegetarianere spiser fisk. Eller veganer som blir servert ost fordi noen tror alle veggiser spiser ost. En hovedregel er: lakto-ovo-vegetarianere spiser det meste bortsett fra kjøtt, fisk og fugl. Veganere spiser ingenting animalsk, altså ingenting som kommer fra dyr. Det betyr ingen melk, ingen egg, ingen ost. Det varierer hvor «strenge» vi veggiser er, noen unngår alle slags tilsetningsstoffer med animalsk opprinnelse, en del typer øl og vin samt ull og lær, honning, gelatin m.m.

Når det gjelder maten så er det viktig at ikke middagene fremover blir «kylling, ris og bernaisesaus» uten kylling. Det blir både kjedelig, smakløst og næringsfattig. Heldigvis finnes det utallige matblogger og kokebøker med massevis at oppskrifter på spennende vegetarmat! Kanskje hele familien kan ta en kjøttfri dag i uka? Da viser dere ihvertfall at dere er interesserte og støttende! Og det er jo en fin unnskyldning til å få dattera di til å hjelpe til på kjøkkenet inni mellom!

Det finnes forresten en hel haug med erstatninsprodukter for kjøtt, fisk, kylling, melk, egg, ost osv. Ikke alle er like fan av disse, og kvaliteten er mildt sagt varierende. Men, det kan være en veldig grei løsning i situasjoner hvor man ikke ønsker å skille seg for mye ut eller lage for mye fuzz. En kyllingfilet byttes enkelt ut med en soyafilet, kjøttdeig erstattes med vegetarfarse. Disse produktene finner du på helsekost og i frysedisken eller allergihylla på velassorterte dagligvarebutikker. Det finnes også flere nettbutikker som spesialiserer seg på vegetarisk kosthold.

Mange er bekymret for helsa til de som slutter å spise kjøtt. Kjøtt- og meieribransjen prøver veldig hardt å vinkle den kjøtfrie trenden til en bekymring for om unge jenter for i seg nok jern og andre næringsstoffer. Sannheten er at jo, vegetarianere kan få mangelsymptoner akkurat som alle andre. En lakto-ovo-vegetarianer trenger egentlig ikke tenke noe mer på kosttilskudd enn en som spiser kjøtt. Omega-3 finnes i vegetarisk versjon laget av algeolje, og man får også tak i vegetabilsk vitamin D-tilskudd av god kvalitet. Vitamin D bør tas i alle måneder med «R», mens omega-3 kan være gunstig for alle som ikke spiser mye fet fisk.

For veganere er det litt mer å tenke på. Veganere må ta tilskudd av vitamin B12. Og her er det tilskudd i form av piller eller sprøyter som gjelder, ikke diverse supermat eller annet som oppgir å inneholde B12. Ellers gjelder det samme om omega-3 og vitamin D som jeg skrev i avsnittet over. Det er noen flere næringsstoffer som man gjerne kan tenke litt ekstra på ved et vegansk kosthold. Les mer om disse på Helsedirektoratets nettsider her.


Du kan lese flere innlegg om kosthold & ernæring her! Her vil du også finne utdypende artikler om ulike næringsstoffer.

Når det gjelder proteiner er det lurt å lære seg at vi har noe vi kaller komplett eller fullverdig protein. Disse proteinkildene inneholder alle de essensielle aminosyrene, altså alle aminosyrene kroppen trenger. Mangler det én av disse aminosyrene så får ikke kroppen bygget de proteinene den trenger – og det er jo ganske alvorlig. Animalske kilder er komplette proteinkilder, men det finnes heldigvis også vegetariske alternativer! Soya er en god og fullverdig proteinkilde. Det kan også være fint å inkludere quinoa i kostholdet, både for veggiser og kjøttetere. Ellers går det fint an å kombinere ulike proteinkilder, så de tilsammen blir komplette.

Hvis du vil lese litt mer om proteiner og vegetarkost kan du gjerne sjekke ut dette innlegget.
Det handler egentlig om mat etter trening, men jeg skriver litt
generelt om proteiner der også. For meg er det viktig å få frem at det
er ikke slik at veggiser nødvendigvis får for lite proteiner. Man må
bare huske på fullverdige proteinkilder!

Det er viktig å få spise nok og få nok energi, hvis ikke vil man gå ned i vekt. Det er det ikke alle som ønsker. Vegetarkost som kun består av brokkoli og salatblader vil være ganske næringsfattig. Så husk å spise nok og å få nok energi! Jeg har faktisk hørt om mennesker som bruker vegetarkost som et skalkeskjul for en spiseforstyrrelse. Så hvis du merker at dattera di går mye ned i vekt og utvikler et unormalt forhold til mat bør du være obs. Spiseforstyrrelser er et vanskelig tema, og det kan være godt med hjelp fra for eksempel helsesøster eller ROS. Nå må jeg bare si at det er ikke slik at alle slanke jenter som spiser sunt har en spiseforstyrrelse, og en slank veganer trenger ikke nødvendigvis å ha utviklet et forstyrret forhold til mat.

Vegetarmat skal altså ikke være en kyllingsalat uten kylling eller biff og bernaise uten biff. Da blir det tomt for næring og smak! Heldigvis krever det ikke så mye å lage både smakfull og næringsrik vegetarmat. Mitt aller beste tips er å finne frem til noen matblogger du liker, og å kjøpe et par vegetariske kokebøker. Vær støttende og lag god mat sammen. Kanskje du oppdager noe nytt, du også? Noe du ikke har smakt før? Og kanskje vegetarmat kan være en døråpner til å spise enda sunnere med mer fullkorn, grønnsaker og frukt – det har det ihvertfall vært for min del.

Nå håper jeg at jeg har kunnet gi noen gode råd til deg som er «pårørende» til en veggis, hehe. Hvis du har noen flere spørsmål eller noe annet på hjertet så er du hjertelig velkommen til å legge igjen en kommentar eller sende meg en mail.

Bakgrunnen for dette innlegget er mine egne erfaringer og kunnskap samt Helsedirektoratets kostråd og Helsedirektoratetes råd for vegetarkost.