Historien om Kokos

I dag, eller en eller annen dag i juni, fyller Kokosbolla mi ett år. Så da tenker jeg det er en fin anledning til å fortelle dere hele historien hennes, dele masse kattebilder og mase litt om dyrevern igjen 🙂

Kokos er en spesiell, liten krabat som kom inn i livet mitt i begynnelsen av august 2016. Jeg hadde sommerjobb på et turistkontor, og det var to timer igjen av siste åpningsdag før vintersesongen. Dagen etter skulle jeg dra til Oslo og flytte inn i ny leilighet. Tiden gikk litt treigt, men plutselig får kollegaen min øye på en kattunge som løp inn på kontoret. Det hadde vært en katt som stadig kom inn på kontoret i løpet av sommeren, og de vi leide hos var ikke så happy for det. Jeg tenkte at det var denne katten igjen, og gikk for å hente den og ta den med ut.

Men innerst i hjørnet gjemte det seg en bitteliten, pjusk kattunge. Jeg så jo med en gang at det ikke var den samme katten som hadde besøkt oss tidligere. Jeg fikk løftet den opp og pakket den inn i en genser, før jeg la den i en skittentøyskurv vi hadde stående. Der fikk den en skål med vann og laktosefri melk som vi tilfeldigvis hadde i kjøleskapet. Stakkars liten var redd og så ganske medtatt ut. Hun hadde floker, skitten pels, flått, blasse øyne og hun var tynn. Vi dro opp til veterinæren, og som forventet fant vi ingen chip eller ID-merking. Sammen med veterinær anslo vi alderen til 7-8 uker.

Lillepys ble med hjem til min mamma hvor hun fikk være på badet. Det ble hengt opp plakater og annonsert på alle relevante facebooksider. Anders dro for å lete rundt turistkontoret for å se om han kunne finne mammakatten eller noen andre kattunger. Men ingenting skjedde.

Det begynte å haste med å dra tilbake til Oslo, og magefølelsen min sa at dette var en hjemløs kattunge. Når du har holdt på med dyrevern og katter en stund ser du som oftest forskjell på de som har et hjem og de som ikke har det. Vi bestemte oss for å ta henne med til Oslo og satse på at hun kom overens med den andre katten vår som ventet der.

Vi brukte litt tid på å la kattene bli kjent. De fikk snuse på hverandre gjennom en døråpning og hilse litt forsiktig, men det tok ikke lange tiden før de var BESTEVENNER. Lykke!

Kokos måtte mye til dyrlegen. Hun var fryktelig dårlig i magen, tynn, og fikk utslett i huden. Jeg var ganske bekymret. Hun måtte få spesialfôr, to runder med ormkur og vi tok masse tester. Nå har veterinæren konkludert med at hun sannsynligvis har fôrintoleranse eller allergi. Det betyr mest sannsynlig dyrt spesialfôr resten av livet.

Utover høsten og vinteren endret hun farge, og ble sort og grå istedet for sort og brun. Vi tenkte kanskje hun var en såkalt black smoke katt. Men nå har hun fått tilbake det brune skjæret i pelsen. Det blir spennede å se om hun endrer farge til vinteren igjen.

Da hun var rundt 6 måneder ble hun så klart vaksinert, ID-merket og sterilisert. Det burde alle gjøre med kattene sine!

Nå lever hun lykkelig sammen med bestekompisen sin, Thale. De er innekatter med en fin balkong. Her kan de følge med på livet utenfor, på trygg avstand. Jeg synes ikke noe om at folk slipper ut kattene sine midt i Oslo.

Favorittaktivitetene til Kokos er å ligge på ryggen på gulvet mens hun ruller rundt og sier «brrrp!». Hun mjauer nesten aldri, i motsetning til Thale som er veldig pratsom. Kokos liker å vaske håret mitt, og hun liker å vaske lekene sine. Hun er også glad i å tygge på papp og spise alt mulig slags rusk hun finner på bakken. Og så liker hun å kose med både mennesker og kattekompis Thale 🙂 Nesten hver morgen kommer hun inn på soverommet etter at vekkerklokka har ringt og hopper opp i senga for å kose. Hjerteknuser!

Og så et lite hjertesukk fra en dyrevenn. Vurderer du å få deg et firbeint familiemedlem så please hør med dyrevernsorganisasjonene først! #adoptdontshop! Jeg har vært med i Dyrenes Beskytter 3-4 år nå, og jeg ser og hører mye trist. Vær så snill å kastrer, vaksiner og ID-merk katten din. Ha i bakhodet at verdens eldste katter har blitt over 30 år. Det er potensielt 30 år med utgifter til mat og veterinær, 30 sommerferier hvor du må finne kattevakt, 30 år med ødelagte potteplanter og kloring på møbler. Så ta tenk grundig gjennom det!

Klem fra Kokos, Thale og en crazy cat lady 🙂

Lagre

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.